LØKKEN

Jeg hører på jazz av Art Blakey og jeg forstår det ikke helt. Det er et rot, det er en haug med lyder som gjemmer seg bak hverandre og plutselig hopper frem. Jeg forstår ikke reglene, er det noen regler for jazz, eller er det regelen, at det ikke er regler; her skal det spilles, her skal hvert instrument ha hatt sin solo når sangen er over, kjør på! Jeg liker det tross alt, riktig energisk er det, men å forstå det, det gjør jeg ikke. Det jeg liker best er trommene, trommene som du ikke skal høre er der, men likevel ane, bare så vidt. En som spiller trommer i et jazzband må være følsom, følsom på hånden, han skal ikke stikke seg ut, han skal bare la stikkene gli over skinnene. Hører du eller legger du merke til trommene i et jazzband, da spiller trommisen feil. Da er det ikke jazz. Ikke ordentlig jazz.