Jeg låner en link fra bloggen Vannlandet. Den gjorde dypt inntrykk og har sittet i meg i flere dager nå. Jeg får ikke opptreden ut av hodet, hjertet, hele kroppen. Den gir meg gåsehud for hver gang jeg ser den.
It is December again. My birthday. It is also the day when John Lennon was shot. A man went up to him and shot him outside his home in New York, wife next to him. Simply shot him. I can't understand it; won't for days. "The good die young," says Jenny Penny during our phone conversation. "Why?" I ask. But she pretends not to hear me, pretends that the line is bad. She always does that when she doesn't have an answer. I go to bed early that night, inconsolable. I don't even blow out the candles on my cake. "One candle's already gone out in the world," I say. I leave my presents for another day. There is simply nothing to celebrate. Fra side 131 i When God Was a Rabbit av Sarah Winman.
Er en sterk opptreden dette. Det koster å stå opp slik. Hvor mye det koster ser vi godt når hun går av scenen. Ha en fin helg.:)
SvarSlettModig kvinne, helt utrolig styrke i ordene og energien hennes når hun brøler de ut.
SlettGod uke til deg :-)